(Tekst: Aashild Sørheim)

Mye av dagens kreftforskning består i å prøve å sette sammen all den kunnskap vi genererer i et system, i et nettverk, og samtidig ta hensyn til hvordan pasientens eget DNA ser ut, forklarer professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet.

Vi er jo alle forskjellige, og noen har genskader som de har arvet fra en av foreldrene, gener som altså er defekte helt fra unnfangelsen. Og noen har genvarianter som ikke håndterer de kreftfremkallende stoffene vi utsettes for gjennom livet like godt som andre, og som derfor er mer mottagelige for kreft.

- Norge med sin stabile befolkning, gode helseregistre og et sentralt kreftregister, ligger godt til rette for å kunne sette denne kunnskapen i sammenheng for å prøve å forstå det samspillet av faktorer som utvikling av kreft er, mener Børresen-Dale.

Molekylære profiler kan gi oss informasjon om hvordan kreftsvulsten oppsto, dens aggressivitet og hvordan den svarer på ulik behandling. Selv om den molekylære kunnskapen, fra enkeltmolekyler til molekylære «kreftportretter», har økt enormt de senere årene, er vi fremdeles på forskningsstadiet. Men det er allerede eksempler på at slik kunnskap har ført til utvikling av nye og effektive medikamenter som virker på bestemte typer av kreft og som nå er i bruk.

Populærvitenskapelige artikler om temaet

• Store håp til "smart" kreftmedisin (VG/The Times)

• A Roller Coaster Chase for a Cure (NY Times)

• Personalized medicine (Wikipedia)

Nærmer oss

- Vi er ikke kommet langt nok til å ta denne kunnskapen i generell bruk i klinisk virksomhet, men vi nærmer oss. I tiden fremover er det svært viktig at vi kan utføre større og mer kontrollerte studier hvor de molekylære profilene kan testes ut, og vi kan finne ut om de kan legges til grunn for valg av behandling, sier Børresen-Dale.

Siden kreftutviklingen går over mange trinn og tar flere år, er også tidlig diagnose et viktig redskap for å bedre utfallet av en kreftsykdom sier hun. - Vi håper og tror at storskala molekylære analyser på alle nivåer kan hjelpe oss til å finne fram til hvem som kan helbredes av kirurgi alene, og hvem som trenger systemisk terapi, og hvilken type terapi de skal ha. Vi håper også at vi kan påvise de tidligste genetiske forandringene og forstå på hvilken måte de har endret cellens funksjon.

Forebygge individuelt

- Når vi forstår hvordan og hvorfor de har endret sitt DNA, kan vi forebygge sykdommen ved å fjerne celler med de tidligste forandringene før de får utviklet seg til de farligste svulstene som kan spre seg. Vi håper også at undersøkelser av pasientens eget DNA etter hvert også kan identifisere de individer som er mest utsatt for å få kreft etter en eller annen miljøpåvirkning og hvilken miljøpåvirkning det er, slik at vi kan sette i gang forbyggende tiltak for disse, sier Anne-Lise Børresen-Dale.

Genteknologi, bioteknologi og molekylærbiologi har gitt revolusjonerende hjelpemidler til å bedre både diagnostikk, behandling og forebygging av kreft, forteller hun.