(Tekst: Aashild Sørheim)

Det at moderne kreftforskning foregår i de innerste molekyler i en celle, innebærer at forandringer kan måles på ulike nivåer innover i de skadede cellene, forklarer professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet.

- Når vi skal finne ut hva som er gått galt i en kreftcelle, kan vi ta ett og ett gen og studere hver for seg. Det er et ganske møysommelig arbeid, og tidligere gjorde vi nettopp det, studerte ett og ett, så 10 og 10. Men i dag studerer vi hele arvemassen samtidig, sier hun. Forskerne har utviklet metoder for å studere kreftceller på gen-nivå ved hjelp av mikromatrise-teknikk, eller en såkalt mikrobrikketest, der man kan studere tusenvis av gener fra en kreftcelle på en liten glassbrikke, og finne ut hvilke gener som er slått av og på i den enkelte kreftsvulst. At min forskergruppe har kunnet henge med, og til og med ligge i front her, skyldes ikke minst bevilgninger fra Radiumhospitalets Legater, sier Børresen-Dale.

Les mer om matriseteknikken her

Forskningen på arvestoffet er blitt revolusjonert gjennom det humane genomprosjektet. Dette var et stort internasjonalt prosjekt som ble fullført i 2003, og hvor også norske forskere deltok. Prosjektet førte til kartlegging av samtlige gener.

Les om det humane genomprosjektet her

Sagt på en annen måte betyr det at vi nå kjenner rekkefølgen på trinnene i vindeltrappen til alle genene. Sammen med den nye mikrobrikketesten har dette ført til en formidabel eksplosjon av ny kunnskap om kreftgener, sier Børresen-Dale.

Detaljerte molekylære analyser kan avdekke hvilke typer cellefunksjoner som er rammet i kreftprosessen, og om det er viktige mønstre som er like eller forskjellige i ulike kreftsvulster. Vi kan studere svulster og normale celler på mange molekylære nivåer. Dette gir en mulighet til å kartlegge og systematisere hvilke prosesser som er gått galt hos den enkelte helt i startfasen av en kreftutvikling.Les mer(link til artikkel "5 målestasjoner for genforandringer")Midler fra Radiumhospitalets LegaterBåde anskaffelse av siste nytt i utstyr og mulighet til å samarbeide med de beste ute i verden er blitt mulig

Ingen kreftsvulster er like

Hun blir aldri trett av å forklare at jo, hun forsker for å kunne skreddersy behandling av brystkreft til den enkelte pasient. At brystkreft går igjen i enkelte familier. At ingen kreftsvulster er genetisk like. At det er viktig å finne ut mest mulig om genene i svulstene. At svulstens såkalte genportrett påvirker utviklingen av kreften. Og avgjør effekten av behandlingen. Men at det er mange andre ting som virker inn. Og hvorfor fungerer en behandling på én pasient, men ikke på en annen?

Kartleggingen består i å gå inn i cellene, inn i genene aller innerst i cellekjernen, og identifisere og karakterisere de ulike molekylene. På den måten kan man få en tegning av hvordan genet ser ut inni, det forskerne kaller genportrett. (link til artikkelen "Eget portrett")

Les hele intervjuet med Anne-Lise Børresen-Dale