(Tekst: Aashild Sørheim)

Den grunnleggende årsak til kreft er skader på arvestoffet. Forskningen på gener har ført oss dit vi står i dag. Vi vet at kreft utvikler seg når arvestoffet, det vil si genene, i en celle blir skadet. Derfor er forskning på arvestoffet helt nødvendig for vår forståelse av kreftsykdommer, sier professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet.

En kreftcelle med skadede gener fører med seg et takras av problemer. Det begynner å foregå rare ting - først blant molekylene inni cellen selv. "Alarmen" går, men cellen "skjønner" det ikke. De ulike molekylene sender feilmeldinger til hverandre. Dermed skjer ikke det som normalt skal skje inni cellen, og det somikkeskal skje, skjer. Alle backup-systemer og sikkerhetsopplegg settes ut av funksjon. Cellen oppfører seg unormalt, sender "håpløse" signaler til omgivelsene, som ikke "skjønner" noenting, og som også begynner å oppføre seg merkelig. Dermed har vi det gående.

Hva er et molekyl?

Kjennetegn på en kreftcelle

Systematiske studier, bit for bit, på hvert eneste trinn i utviklingen av sykdommen, blir derfor en viktig del av dagens kreftforskning. Å kalle det "biter" er riktignok en grov overdrivelse. Her er det snakk om nanoteknologi, noe så smått at man knapt kan forestille seg. Først når man har full oversikt, vet man hvor man kan prøve å sette inn mottiltak. Og helst bør det skje i forkant av neste trinn i kreftprosessen, slik at man forhindrer forsettelsen av den "gale" prosessen.

Vindeltrapp

- Selve oppbygningen av DNA-molekylet er fascinerende og blir omtalt som dobbeltspiralen, sier Anne-Lise Børresen-Dale. Molekylet er nemlig bygget opp som en vindeltrapp - med tre milliarder trappetrinn. Ett eneste gen kan bestå av tusenvis av  trappetrinn, og små forandringer i ett av trappetrinnene kan gi genet en annen funksjon. Informasjonen som ligger skjult i hver celles DNA er med andre ord enorm, sier hun.

- Da sier det seg selv at det er mye som kan gå galt, påpeker Børresen-Dale. Og når skredet først starter, skal det mye til å stoppe det. Det er faktisk så man forundres over at det vanlige er at det går som det skal i menneskekroppens ett hundre trillioner celler.

Egen design

Og ikke bare dét, ingen vindeltrapper er like. Hver person har nemlig sin egen spesielle vindeltrapp, med sine trappetrinn. Forskjellen i trinnene er det som skiller personer fra hverandre, det vi kaller normal genetisk variasjon. Det er altså ingen individer som har DNA-molekyl som er bygget opp på samme måte, med unntak av eneggede tvilllinger, forklarer Børresen-Dale.

- Når kreft oppstår, skjer det skader i denne vindeltrappen. Det kan være kommet til et nytt trappetrinn, eller et trinn er blitt borte. Slike skader forplanter seg til hele konstruksjonen, og kan få den til å vakle, og i verste fall også ramme det som er rundt, sier hun.

Da er det nyttig å vite mest mulig om tilstanden i en frisk celle, slik at man kan sammenligne og finne ut hvor problemet ligger. Og jo mer fakta man får på plass, jo mer presist kan man gå til verks i den videre forskningen.

Spørsmål forskerne stiller seg

Mange år

- Vi har altså nå måter å kartlegge skadene som har oppstått, finne ut hvilke gener de har rammet og hvilke prosesser i cellen som er blitt skadelidende, sier Anne-Lise Børresen-Dale, som understreker at pengene fra Radiumhospitalets Legater har bidratt vesentlig til at de er nådd dit de er i dag.

En kreftsvulst oppstår og utvikler seg som regel fra én, eller noen få, celler. Kreftutviklingen er en kompleks prosess som strekker seg over mange år. Den går igjennom mange trinn og involverer et forløp fra normal tilstand til en aktivert tilstand, som så videre går over til en tilstand der cellene løper løpsk.

Brems og gass

- Idag vet vi at vi har mange typer av kreftgener, og stadig flere oppdages. Én type virker som brems og en annen som gasspedal. Hvis balansen mellom disse kommer ut av kontroll, er cellen i full fart på vei til en fullt utviklet kreftcelle. Les mer om brems og gass(link til artikkel: "Brems og gass")

Når reparatøren er syk

Siden DNA-molekyler stadig utsettes for skader, er mennesket utstyrt med et reparasjonssystem som vanligvis ordner opp. Men i kreftceller er de genene som skal sette i gang reparasjon,
 ofte skadet. Og med ødelagte reparasjonsgener blir ikke DNA-molekylet reparert.

Ikke bare det, en celle med dårlig reparasjonsevne vil gi oppphav til nye celler med flere skader - og kreftprosessen er i gang.

Invaderer omgivelsene

En fullt utviklet kreftcelle har egenskaper som gjør at den kan invadere omkringliggende vev. Den trenger ikke signaler fra omverdenen for å stimulere til cellevekst og setter i gang uten videre. Heller ikke lyder den signaler for å stoppe cellevekst.

Cellen kan da formere seg ubegrenset. Den sørger for at det omliggende vev gir den tilgang på næring ved å lage nye blodårer. Cellen tar heller ikke signaler på at den er skadet, "skjønner" ikke at den er blitt unormal. Mens normale celler som blir skadet, begår selvmord, vil kreftcellene fortsette å vokse og vokse - og så begynne å spre seg. Les mer om spredning her(link til artikkel: "Spredning")

Les hele intervjuet med Anne-Lise Børresen-Dale