(Tekst: Aashild Sørheim)

For å få totalbildet av en celle må kreftforskerne innom en rekke "stasjoner" eller nivåer når de analyserer. I moderne kreftforsking måler man forandringer i genene på fem ulike nivåer innover i cellen, og man må innom alle for å få et fullstendig bilde. Alle nivåene har fagbetegnelser som slutter på-om.

Full forståelse av analyseprosessen krever fagkompetanse, men for folk flest vil en liste over begrepene som brukes, iallfall illustrere kompleksiteten det er snakk om:

Kromosom: Vi har 23 kromosompar som inneholder alle våre gener. I kromosomene er arvematerialet pakket organisert sammen ved hjelp av spesielle proteiner. Kromosomanalyser kan avsløre grove forandringer i strukturen.

Genom: En enkelt celles samlede mengde DNA. Dypsekvensering ved hjelp av det vi idag kaller NGS (next generation sequensing) kan avløre genfeil i minste detalj.

Transkriptom: En enkelt celles samlede mengde mRNA-molekyler. Analyse av dette avlører hvilke gener som er skrudd av eller på.

Proteom: En enkelt celles samlede mengde uttrykte proteiner. Analyser av disse avslører om proteinene er blitt feil sammensatt, mangler eller er tilstede når de ikke skal være det.

Metabolom: En enkelt celles samlede mengde metabolitter. Analyse av disse kan si noe om den metabolske tilstand hos en celle.

Les mer om målestasjonene  (link til artikkelen "Nivåer i en celle")

Kilde: Professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale,forskningssjef Avdeling for Genetikkved Radiumhospitalets forskningsinstitutt