Den verdensberømte amerikanske forskeren Robert C. Gallo besøkte nylig Radiumhospitalet, etter invitasjon fra legatene. Den 3 oktober holdt han et blendende seminar om "Virus, kreft og AIDS, erfaringer fra fortiden og visjoner for framtiden."

Auditoriet i Radiumhospitalets Forskningsbygg var fullsatt da Bob Gallo delte sine erfaringer fra et langt liv i vitenskapens tjeneste.

Gallo ble født i Connecticut i 1937 av italienske innvandrere. Da han var 11 år gammel døde hans eneste søster, Julia, av blodkreft, leukemi.

Fra 1965 var det amerikanske folkehelseinstituttet, "National Institute of Health" (NIH) hans arbeidsplass, helt fram til 1996. I 1971 fikk han sitt eget laboratorium for kreftcellebiologi ved instituttet.


På vei mot fremragende forskning

Allerede 3 år senere oppdaget han, og isolerte, som den første i verden et såkalt cytokin som han kalte IL 2. Cytokiner er signalmolekyler som er av avgjørende betydning for cellenes funksjoner, og som på mange måter minner om hormoner.

I 1980 påviste og isolerte Gallo HTLV-1, det første leukemivirus hos mennesker, et virus som forårsaket en spesiell form for blodkreft som var relativt utbredt i Japan, såkalt Adult-T-Cell Leukemia. To år senere avslørte han HTLV-2 som er knyttet til såkalt hårcelle-leukemi, et navn som skyldtes at kreftcellene har en "håret" overflate når man betrakter dem i mikroskopet.

I 1982 fikk han den mest prestisjetunge amerikanske forskningsprisen, "The Albert Lasker Award", for sitt arbeid med å avsløre at virus kan forårsake kreft hos mennesker.

Internasjonalt kappløp

I perioden 1982 til 1985 fant det sted et forskningskappløp mellom Luc Montagnier ved Pasteur-instituttet i Paris, og Robert Gallo ved NIH, som begge jaktet på det viruset som forårsaket AIDS. De fant årsaken samtidig, det såkalte HIV viruset.

Dette kappløpet utløste en strid mellom Frankrike og USA, en strid som ble brakt helt opp på presidentnivå i de to land, for her var det ikke bare vitenskapelig prestisje involvert, men også rettigheter knyttet til utvikling av en vaksine rettet mot sykdommen. Det endte med at de to land delte rettighetene.

I 1986 mottok Gallo sin "Albert Lasker Award" nummer 2, for sin fremragende forskning knyttet til AIDS.

Potensiell Nobelprisvinner

Da Nobelprisen i medisin ble utdelt i 2008, ble prisen delt i 2. Halvparten gikk til Professor Harald zur Hausen fra Tyskland som avslørte sammenhengen mellom det såkalte papillomvirus og kreft i livmorhalsen hos kvinner, et arbeid som bl.a. la grunnlaget for den forebyggende vaksinen som nå gis til unge jenter, også her i Norge.

Den andre halvparten av Nobelprisen i 2008, ble delt mellom Luc Montagnier og hans medarbeider, Françoise Barré-Sinoussi ved Pasteur-imnstituttet for oppdagelsen av humant immunsvikt-virus, HIV.

Luc Montagnier uttalte siden at han mente Gallo også burde vært med  dele prisen for sin fremragende forskning, og de to har siden publisert flere artikler sammen om emnet.

Harald zur Hausen

Da Radiumhospitalets Forskningsinstitutt ble innviet i 2009 holdt Harald zur Hausen et foredrag om sitt arbeid, i samme auditorium hvor Gallo nå holdt sitt seminar. Han fortalte da forsamlingen at han hadde forelest om det samme tema på Radiumhospitalet tidlig på åttitallet, siden hans venn, og sykehusets nytilsatte direktør, Jan Vincents Johannessen, da inviterte han hit.

"Jeg var ikke vanskelig å be", smilte han, "siden det ikke var så mange som trodde på mine teorier og min forskning".

Gallo _speakingFra HIV til pandemiberedskap

Robert C Gallo var verdens mest siterte vitenskapsmann på åtti- og nittitallet, og den tredje mest siterte vitenskapsmann i annen halvdel av det tyvende århundret.

Da lederen av Radiumhospitalets Legater, Jan Vincents Johannessen, introduserte Gallo startet han presentasjonen med å vise forsamlingen et bilde han hadde tatt av Gallo da de to møttes første gang, på syttitallet! Dette for å vise de unge forskerne hvor godt de ville holde seg så lenge de bevarte en hjerne som stadig sprudlet av nye ideer.

Siden 1996 har Gallo ledet Institutt for Human Virologi ved Universitetet i Maryland i Baltimore. Han arbeider nå med å utvikle et internasjonalt nettverk, et Global Virus Network, GVN, av fremragende virologer som kan være i beredskap straks det dukker opp nye pandemier, d.v.s. verdensomspennende epidemier, som polio, SARS og AIDS og svineinfluensa.

Her ønsker han at også Norge blir med i GVN, og på kvelden var han og Johannessen i en middag med Professor Tore Godal, tidligere sjef for Avdeling for Immunologi ved Radiumhospitalets Forskningsinstitutt, og senere rådgiver for Gro Harlem Brundtland mens hun var sjef for Verdens Helseorganisasjon. I dag er Tore Godal spesialrådgiver for statsminister Jens Stoltenberg når det gjelder global helse.