(Tekst: Aashild Sørheim. Foto: Per Marius Didriksen)

Det er et "før" og et "nå" i kreftforskningen. Stikkordet er molekyler. Før bombarderte man hele kreftcellen for å kverke den. Nå går man inn i cellen og gjør noe bare med akkurat de molekylene som er skadet.

Personlig og tilpasset  

Alt skal være individuelt. Tilpasset den enkelte. Slik er tidsånden, og slik skal også moderne kreftbehandling bli.

- Riktig behandling til riktig pasient til riktig tid, dét er målet. Vi er ikke helt der ennå, men vi nærmer oss, sier Anne-Lise Børresen-Dale, forskningssjef ved Avdeling for Genetikk ved Radiumhospitalets forskningsinstitutt.

Det siste tiåret har skapt en revolusjon i arbeidet med kreft. Både kunnskapen og teknologien har eksplodert, og da skjer det dramatiske ting også med behandlingen, konstaterer Børresen-Dale.

Aldri bare én årsak

- Kreft har aldri én enkelt årsak, men oppstår ved et samspill mellom flere faktorer. Både pasientens eget arvemateriale og faktorer som har med yrke, bosted, kosthold, røyking, alkohol og medisinbruk har betydning, sier hun.

Dermed blir det mye å forholde seg til både når man skal forebygge og helbrede kreft, og et voldsomt behov for forskning.

Professor dr. philos. Børresen-Dale er blant verdens fremste eksperter på kreft, og arbeider spesielt med genenes innvirkning på brystkreft. Blant kvinner er dette den vanligste kreftformen.

Ventet på teknologi

Børresen-Dale og hennes forskergruppe søker svar på hvorfor en kvinne utvikler en bestemt type brystkreft og hvorfor behandling virker på noen og ikke på andre. Forskerne på Radiumhospitalet satt på flere enestående vevsmaterialer fra kvinner med brystkreft, lagret i mange år i påvente av ny teknologi.
Den nye teknologien og den rette menneskelige kjemien fant Børresen-Dale i 1998 ved Stanford-universitetet i California. Tre år tidligere hadde forskere her utviklet såkalte mikromatriser. De to institusjonene har samarbeidet nært, og har også hatt Haukeland sykehus i Bergen med i samarbeidet.

- Bidrag fra Radiumhospitalets Legater var helt avgjørende for at samarbeidet med Stanford ble så fruktbart, sier hun og forteller at det er blitt hyppige forskningsopphold der gjennom mange år. Siden er nye samarbeidspartnere i USA kommet til. Legatmidlene hjalp også til slik at vi kunne få det nyeste som fantes av utstyr på plass i Norge, sier Anne-Lise Børresen-Dale. Les mer (link til artikkel: "Mikromatrise")

Les om Anne-Lise Børresen-Dales forskningsgruppe på Radiumhospitalet

5-10 år

I august 2000 prydet forskningsresultatene hennes hele forsiden av Nature under overskriften "The portrait of a breast cancer". Les mer på Natures nettsider.

- Vi ser genportrettet, men vi ser ikke maleren bak ennå. Det finnes ett eller flere gener som styrer dette portrettet - disse er vi på jakt etter nå. I løpet av fem til ti år vil vi vite nok til å kunne forutsi hvilken behandling som er den beste for hver enkelt pasient, sier Børresen-Dale.


Skreddersy

Forskningsgruppen hennes er med i et større internsjonalt samarbeidsprosjekt, ICGC, som skal kartlegge mer enn 2500 brystkreftsvulster på svært mange nivåer. Les mer

Sette kunnskapen i system

- Vi jobber nå med å finne riktig behandling til riktig pasient, altså å skreddersy behandlingen ut fra de molekylære portrettene den enkelte svulst har, kombinert med pasientens eget arvestoff og miljøpåvirkninger. Det gjelder også å kunne å gi riktige råd til riktig individ, dvs. foreta en individualisert forebygging, sier hun. 

- Det er fa'lig, det

Anne-Lise Børresen-Dale nøyer seg ikke med at behandlingen skal skreddersys. Forebyggingen må også tilpasses, sier hun med styrke.

- Det er litt kontroversielt. Individuell forebygging er farlig, det. Men gulrøtter er ikke sunt for alle, og vi kan ikke skjære alle over én kam, heller ikke når det gjelder forebygging. 

Målrettet behandling

Det siste tiåret har brakt en revolusjon i vår kunnskap om kreft, basert på at både teknologi og det vi vet om vårt arvestoff har eksplodert.

- Det nest tiåret tror jeg nok det vil gå enda raskere - spesielt med hensyn til teknologi. Og kostnadene ved slike undersøkelser vil gå drastisk ned, noe som gjør at vi får muligheten til å gjøre slike storskala-analyser på langt flere svulster enn i dag.

Mangfoldet av molekylære typer av kreftsvulster bare øker, men med de molekylære teknikkene vi i dag har, og dem vi ser vil komme, håper vi å finne fram til Akilleshælen i den enkelte svulst - og ramme den selektivt med målrettet behandling.

Les mer i "Cancer Discovery" fra AACRs første nummer.

Vite hva pengene går til

Børresen-Dale er ikke lett å stoppe. Hun er opptatt av å formidle og popularisere, gjentar gjerne. - Når folk gir penger til forskning, skal de vite hva pengene går til, og få trygghet for at vi bruker dem på en fornuftig måte, sier hun.

- Folk spør ofte: "Når utrydder vi kreften?" Da svarer jeg at jeg tror aldri vi gjør det. Vi kommer aldri til å leve evig. Men det blir færre som dør av kreft. Flere komme til å dø med enn av kreft, konstaterer hun.

- Det store i kreftforskningen nå er at vi jakter på nok kunnskap til å kunne forutsi hvilken behandling som er den beste for hver enkelt, fastslår hun. Ofte dreier det seg om å lindre, gjøre det lettere å leve med kreften.

Legatpengene gir forskningsfrihet

- Pengene fra Radiumhospitalets Legater gir oss mulighet til å reise på viktige konferanser, til å delta i samarbeid ute som vi ellers ikke kunne sett oss råd til. Det er så ekstremt viktig å komme ut, jobbe med de beste. At vi kan snu oss raskt og forfølge spennende funn istedenfor å måtte vente på neste søknadsfrist. Bli noen dager lenger i studioet i New York eller i Bergen eller Tromsø. Legatpengene gir oss også muligheten til å hente inn gjesteforskere på kort varsel. Det betyr helt klart mer forskningsfrihet. I tillegg er det en enorm stimulans for hele miljøet vårt her på Radiumhospitalet, fastslår hun.

Drivkraft

Anne-Lise Børresen-Dale har vært en drivkraft i å bygge opp kompetanse innenfor molekylærbiologi og genteknologi i Norge. Gjennom flere ti-år har hun gjort banebrytende forskning og vært i forskningsfronten internasjonalt på en rekke felter innenfor sitt fagområde. Hun har gjort avgjørende funn når det gjelder brystkreft, men også innenfor lungekreft, testikkelkreft og tykktarmskreft.
Grunnforskningen hennes har resultert i mer enn 350 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og en rekke priser. 

Mennesker er viktig

Menneskene rundt henne er viktige for Anne-Lise Børresen-Dale. Hun er viden kjent for sin faglige miljøbygging. Har mange samarbeidsprosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. I perioden 2008-2010 var hun president i European Association for Cancer Research (EACR), og fortsatt er hun sentral i ledelsen.

Fremtidens kreftforskning, uttalelser hun ga som president i EACR

Typisk for henne er at da hun i februar 2011 var deltager på en stor internasjonal kreftkonferanse om "Personalized Cancer Medicine" i Singapore og en av foredragsholderne ble syk, steppet hun inn med bare lunsjpausen til å forberede seg. Ikke nok med det, hun endte opp med å påta seg ansvaret for å arrangere neste konferanse, i 2012, i Oslo. Les mer om Singapore-konferansen (link til artikkel: "Personalizes Cancer Medicine Conference 2011") og det foreløbige programmet til Oslo-konferansen. (link til pdf-artikkelen "Program draft")
Anne-Lise Børresen-Dale lovpriser kollegene - på Radiumhospitalet, på Stanford University i California, i Princeton, på Chapel Hill og Columnia University, på M.D. Anderson Cancer Center, i Texas og alle som er tilknyttet det nye  K.G. Jebsen Centre for Breast Cancer Research i Oslo, som åpnet i februar 2011, og som hun er leder for.

Les mer om Jebsensenteret

Så et frø

- Forskning er lagarbeid, og man lærer så lenge man har elever, sa Anne-Lise Børresen-Dale i sin takketale da hun i 2008 fikk Årets Møbius, Norges forskningsråds pris for fremragende forskning.

Prisen var en bronsefigur, en såkalt "Møbius" med en form som kan minne om et liggende åttetall, utformet av biledhuggeren Aase Texmon Rygh. Hun sier hun er fascinert av figuren og har den stående på kontoret som inspirasjon. Den gir overraskelse når du prøver å følge linjene med øynene.

- Det er ikke alltid opplagt hvor man skal lete når man skal finne et svar i forskningen, sier hun. Man må være åpen for det uforutsette, sier hun og har humoristiske, små skisser om dét også, når hun holder foredrag.

- Det er stort at du kan så frø i unge mennesker, og se at de vokser opp og forbi deg. Vi må ha de som imponerer, briljerer - det gir et kick, driver de andre fremover. Hvis alle sitter pent og pyntelig og gjør som jeg sier, blir det ikke så spennende. Dessuten gir mangfoldet utfordringer og lærer oss toleranse, sier Børresen-Dale.

Vitenskapelige barn

Hun elsker sine "vitenskapelige barn", som hun kaller dem, fra alle verdens kanter. De oppfinnsomme virvelvindene, de dyktige all rounder'ne, som er like interessert i både forskning og pasienter, og de stødige, energiske sliterne som ser lyset i systematikk og analyserutiner.

- De er veldig forskjellige. Sterke. Vi jobber tett, og drar minst en gang i året på samling ett eller annet sted nær naturen - på et hotell eller på hytta mi i Helgeroa - og blir en sammensveiset gjeng. Men det er også spennende med de som skiller seg litt ut og ikke er som de andre. Hvis du bare har kloner av deg selv, blir det ikke jazz-jamming, som hun uttalte i et portrettintervju i forbindelse med Kreftforskningsinstituttets 50-årsjubileum for noen år siden.

Moldenseren fornekter seg ikke, men musikkinteressen spenner videre enn jazz. På samlingene utenfor laboratoriet slipper forskningsstipendiatene til med kunstneriske og kreative evner i alle retninger. Mye humor og gøy. Revy. Stand up. Entertainerne får utfolde seg. Men det faglige først. Så kan vi ha det hyggelig, understreker professoren.

Svakt punkt

På ett punkt er professoren som alle andre - når det kommer til barnebarna. Har bilder av dem som bakgrunn på dataskjermen. Peker og forteller. Om alder, om hvor flinke de er med all slags elektroniske dingser, "de bare taster i vei", om hva de sier, og hva de lurer på. Akkurat som alle andre besteforeldre. Og som alle andre moderne bestemødre ber hun om å få ta mobiltelefonen når den ringer midt i intervjuet. Det kunne jo være barnebarnet, han som ikke har vært helt frisk i det siste.

Hun siterer gjerne den yngre garde i familien som tror de har satt henne fast når de sier: "Du sa noe annet sist." Men da må hun forklare, at nå vet vi mer, det er sånn og ikke sånn som vi før har trodd. Forskningen forandrer seg hele tiden.
- Jeg lærer noe nytt hver dag, jeg, bedyrer Anne-Lise Børresen-Dale. Og for hvert foredrag hun holder, har hun fått med en oppdatert detalj.

Att og fram

Selv når hun holder foredrag for folk som ikke er forskere, viser hun grafiske skisser, som for eksempel da hun åpnet Jebsensenteret i februar 2011 med både politikere og journalister til stede. Prøver å få fram hvor komplisert kreftsykdom er, og dermed også behandlingen. Og forskningen. Derfor må forskerne forholde seg både til pasientene med sin arv og sitt miljø, til teknologien og til egne funn.
Noe av det hun for tiden brenner for, er nettopp å få fram sammenhengene. På fagsjargongvis har hun og kollegene laget en remse med engelske ord på "B": "From bed, to bench, to byte, to bench, to bed and back again." Noen uttrykker det enklere, nøyer seg med å "gå" fra laboratoriebenken til pasienten, "From bench to bedside". Men Børresen-Dale holder seg til den lange versjonen, den som ikke har noen slutt, og heller ikke noen begynnelse, som Møbius-strukturen fra Forskningsrådet.

Folkelig engasjement

Også ikke-eksperter får med seg dette når hun forklarer, for alle har et forhold til kreft. Ved Radiumhospitalet er det lang tradisjon for å trekke hele folket inn både når det gjelder  opplysning og innsatsen for kreftbekjempelse. Institusjonen er tuftet på giverglede og engasjement for kreftsaken, og media - radio og aviser - var en viktig medspiller da hospitalet ble til.

Når Anne-Lise Børresen-Dale avslutter sine foredrag, enten de er superfaglige eller populærvitenskapelige, vender hun gjerne tilbake til dette at ting henger sammen. Slik hun også innledet, men da var det nok ikke alle som fikk med seg dybden i det. Hun har tatt tilhørerne med på en lang reise, slik at de også nå nikker: Ting henger sammen, og derfor må de også sees i sammenheng. Da skulle det bare mangle at ikke dét også gjaldt kreft og kreftforskning, spesielt når det er nettopp det Radiumhospitalet er så gode på.

Soloppgang

Målet er hun ikke i tvil om, som hun oppsummerer raskt i fire punkter:

1. Effektiv forbygging
2. Bedre og tidligere diagnoser
3. Skreddersydd behandling
4. Færre bivirkninger

Hun får det til å høres så opplagt ut. Samtidig har hun både vist og bevist hvor innfløkt det er. I sine presentasjoner illustrerer hun det folkelig med foto av en soloppgang. En dag skal lyset virkelig gå opp for kreftforskningen. På storskjermen, eller lerretet, bak henne står det da skrevet med store bokstaver: "Personalized medicin". Personlig medisin. Soloppgangen inntreffer når forskerne har gått veien fram og tilbake til pasienten mange nok ganger. Med andre ord: From bed, to bench, to byte, to bench, to bed and back again.

Fra frisk kvinne til brystkreftpasient

Men før Børresen-Dale er kommer så langt i sitt foredrag, har hun vist en animasjon av hva som vanligvis foregår inni en frisk celle. Deretter pleier hun oftest å ta fram en kjempeskisse over både det som får cellen til å bli en brystkreftcelle, og det forskerne gjør for å helbrede den, for nå er man interessert i hele veien fra frisk til syk, det komplette mennesket, ikke bare i pasienten. Nederst på skjermen står det nå: Hvordan henger de enkelte faktorer sammen? Og: Hva er av betydning for risiko, prognose og behandling? På en måte mottoet for all kreftforskning.

Kollegene forstår det de skal forstå, og folk flest får med seg at det er viktig å ta mange forhold i betraktning. Det gjelder å utvikle metoder og matematiske modeller basert på all informasjon.

- Her må det multidimensjonale analyser til for å finne sammenhenger, nettverk og strukturer som definerer en brystsvulst, sier Børresen-Dale. Godt vi har datamaskiner, tenker tilhørerne da. Og det er også ett av hennes poenger. Uten moderne datateknologi kunne vi ikke forsket slik vi gjør i dag. Da kunne vi heller ikke sett for oss muligheten av å skreddersy behandling og forebygging.

Personlig medisin

Begrepet personlig medisin, personalized medicine, går som en rød tråd gjennom det Anne-Lise Børresen-Dale og hennes kolleger internasjonalt er opptatt av. For å være presise bruker de uttrykket personlig molekylærmedisin om det de driver med.

- Vi er ikke kommet riktig dit ennå, at vi kan snakke om virkelig personlig medisin. Men vi er på vei, og er opptatt av å finne unge talenter som kan rekrutteres til denne satsingen, sier Børresen-Dale. Igjen kommer hun tilbake til dette at menneskene er så viktige. Det gjelder å bygge opp et miljø som svinger, en miks av folk som av og til også tør å gå i utakt. Kanskje ser hun for seg en Avdeling for personlig medisin, men tiden er nok ikke helt moden for det riktig ennå.

- Foreløpig er dette et satsingsområde. At det er her det store i kreftforskningen nå skjer, er hun ikke i tvil om.

Les debattinnlegg i The Scientist 14. juni 2011 om genpatenter 

Akilleshæl

Når hun skal finne ett ord som dekker dette forskningsarbeidet, sier hun: Akilleshælen!

- Vi må finne akilleshælen i hver kreftsvulst, slik at vi kan rette behandlingen mot den. Finne hva som er det ømme punktet. Det svakeste leddet. Hvor er det det svikter? Altså akilleshælen i svulsten og hos individet, så vi kan skreddersy behandling og forebygging.

Hos den greske helten Achilles var hælen det ømme punktet. Slik var det blitt, ifølge legenden, fordi det var der hans mor holdt ham når hun dyppet ham i elven Styx. Dermed ble han udødelig alle steder untatt i hælen, hvor huden ikke var blitt våt.

Letingen etter akilleshælen må foregå både i laboratoriet og på pasienter. På den måten kan vi identifisere akilleshæler. Og så må vi overføre - translatere, hun bruker ordet bevisst - funnene tilbake til pasienten.

Altså: "From bed, to bench, to byte, to bench, to bed and back again."