Radiumhospitalet har lang erfaring med robotkirurgi og er en av pionérinstitusjonene for denne type operasjoner, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. En ny robot er fullfinansiert av private gaver gjennom Radiumhospitalets Legater, slik også den forrige roboten ble det.

Robotenes historie i Norge

Den første norske roboten, også det en såkalt «Da Vinci robot», ble installert ved Radiumhospitalet i 2004, som en av de første i verden, og som nummer to i Skandinavia. Den gang, som nå, ble pengene samlet inn fra private givere gjennom Radiumhospitalets Legater.

Først i verden

Allerede i 2005 gjorde overlege Bilal Sert ved Radiumhospitalet, den første såkalte Wertheim-Meigs operasjon ved hjelp av robot. Dette er en stor operasjon for utbredt kreft i livmorhalsen, hvor man fjerner livmoren med omgivelser, og den øvre delen av skjeden. Dette er nå en rutineoperasjon, - også i resten av verden.

Den andre operasjonsroboten i Norge ble installert i Skien i 2007, takket være en visjonær sykehusdirektør; Arne Rui.
I 2007 fikk Aker sykehus den tredje roboten her i landet.
Robotene i Stavanger og ved Haukeland sykehus i Bergen kom i 2009 og ved St.Olavs hospital i Trondheim i 2010.

Hvorfor robotkirurgi?

Fordelene ved robotkirurgi er mange. Prinsippet for de forskjellige robotoperasjoner er det samme. Det dreier seg om en avansert form for "kikkhullskirurgi". Instrumentene, som er festet til lange «armer» med hendler bringes inn i bukhulen gjennom små hull i bukveggen. Kirurgen sitter ved en arbeidskonsoll og styrer armene, omtrent som om han skulle spille "Playstation". Kirurgens bevegelser blir "filtrert" av en datamaskin, noe som bidrar til spesielt presise og stødige bevegelser av instrumentene inne i pasienten.

Kirurgen sitter gjerne et stykke fra pasienten i operasjonssalen, og betrakter svulsten og omgivelsene tredimensjonalt, gjennom en kikkert med 10 gangers forstørrelse. På den måten blir inngrepet veldig nøyaktig.

Siden inngrepet er så skånsomt i forhold til vanlig kirurgi blir

• behovet for blodoverføring mindre
• liggetiden kortere

-    og pasienten kommer seg raskere og får mindre plager.

Ved Radiumhospitalet drives det kontinuerlig kvalitetskontroll for å forvisse seg om at man ikke løper noen risiko ved å velge robotkirurgi fremfor vanlig kirurgi.

Hvorfor kjøpe en ny robot nå?

I de 8 årene som er gått siden den forrige roboten ble installert ved Radiumhospitalet har det skjedd en rivende teknisk utvikling. Radiumhospitalets forrige operasjonsrobot har til nå vært brukt til mer enn 2000 operasjoner, mer enn noen annen robot av denne type i hele verden.

Den gamle har bare 3 armer

Den nye roboten, som er 2012 modellen av 3 generasjons-roboten, har 4 armer, og alle komponentene er blitt mindre, smekrere og mer brukervennlige. Maskinen tar mindre plass på operasjonsstuen, og det går mye raskere å gjøre den klar til neste operasjon.

• Kirurgen kan nå også legge røntgenbilder og ultralydbilder inn på dataskjermen mens operasjonen pågår.
• Optikk, kamera og lyskilde er blitt vesentlig forbedret. Det blir som forskjellen mellom et HD bilde på flatskjerm, og bildet fra en gammel TV skjerm, eller som å spille Blu-ray plater i stedet for VHS kassetter. Og kirurgen ser altså alt tredimensjonalt.

At kirurgen får et sylskarp bilde er uhyre viktig når man skal unngå bivirkninger. Ved operasjoner for prostatakreft er det for eksempel viktig at nervene rundt svulsten bevares best mulig, siden de styrer potensen, og de bevarte nervegrenene motvirker også at pasienten får plagsom urinlekkasje etter operasjonen.

På Radiumhospitalets nye maskin kan man også se såkalt fluorescens. Det betyr at man kan oppdage små knuter med kreftspredning, noe som avsløres med lys av et spesielt spektrum. Det er viktig at disse kreftknutene fjernes, slik at operasjonen blir mest mulig fullstendig.

Først i verden - igjen

Produsenten har utpekt Radiumhospitalet som nasjonalt og internasjonalt senter for opplæring og utprøving av robotkirurgi. Som det første sykehus i verden med dette utstyret vil man nå også prøve ut utstyr som forsegler blodårer og på den måten stopper blødninger som kan oppstå. Man vil også prøve ut et integrert avsug av blod og vevsvæske, som kirurgen selv kan styre med robotarmene.

Kirurgen vil også kunne styre et integrert ultralydhode med robotarmen. Dette betyr at han kan skanne de indre organer direkte mens han opererer.

Radiumhospitalets nye robot blir altså et kombinert forskningsinstrument og rutineinstrument. Sammen med produsenten vil sykehuset delta i utviklingen av neste generasjons operasjonsrobot.

Hvordan lærer man opp nye robotkirurger?

Radiumhospitalets robot har en ekstra styringskonsoll, altså en dobbeltkonsoll. Det kan sammenliknes med ekstrautstyret en kjørelærer har, og det gjør opplæringen mye tryggere enn før. Dessuten kan to kirurger med forskjellig fagspesialitet operere pasienten i fellesskap, uten å måtte bytte plass. Ved kreft hender det for eksempel at kreftsvulsten har angrepet både de kvinnelige kjønnsorganene og urinveiene. Da kan den gynekologiske kirurgen og urinveiskirurgen sitte med hvert sitt styringskonsoll og operere pasienten sammen.

Roboten har dobbeltkonsoll som blant annet fasiliterer undervisning.

Om kort tid får Radiumhospitalet også en nyutviklet simulator som gjør at robotkirurger under opplæring kan trene på ettermiddager og helger, på samme måte som flygere som læres opp ved bruk av flysimulator.

Dobbeltkonsollet og simulatoren gjør Radiumhospitalet til ikke bare Norges fremste opplæringssenter, men et av de fremste i verden.

Hvilke kreftformer kan behandles med robotkirurgi?

• Det har nok vært mest oppmerksomhet knyttet til robotkirurgi ved prostatakreft og kreft i de indre kvinnelige kjønnsorganer.
• I 2011 ble det robotoperert 290 pasienter med prostatakreft ved Radiumhospitalet, mot 30 i året før man fikk robot. Antall leger og sykepleiere var tilnærmet uendret.
• Radiumhospitalet er det eneste robotsenter i Skandinavia som i noen særlig utstrekning opererer prostata hvor strålebehandlingen har sviktet. Dette er uhyre vanskelige operasjoner fordi vevet er så skadet av strålebehandlingen, og det krever en kirurg med stor erfaring.
• Radiumhospitalet ligger også i fremste linje når det gjelder robotkirurgi av høyrisikotilfeller av prostatakreft, hvor man også må gjøre omfattende fjerning av lymfeknuter som inneholder kreftvev, eller kan mistenkes å gjøre det.
• Å fjerne kreftsvulster i binyrene er blitt en rutine, enten de er oppstått der, eller har spredt seg dit fra andre organer.
• Ved Radiumhospitalet har man ved testikkelkreft også fjernet kreftrammede lymfeknuter langs hovedpulsåren.
• Radiumhospitalet er det eneste sykehus i Norge som bruker robot til rutinemessig fjerning av urinblæren når kreftvevet har vokst inn i blæremuskulaturen.

Sykehuset har også lang erfaring i å fjerne deler av en nyre ved kreftsykdom, i å rekonstruere nyrebekkenet, i å fjerne en nyre med urinleder, og å sette tilbake en urinleder i blæren etter kreftbehandling. Radiumhospitalet har også lang erfaring i å reparere kanaler, såkalte fistler, som kan oppstå mellom urinblæren og skjeden på grunn av kreftsykdommen, eller på grunn av behandlingen av den.

Sykehuset bruker også robotkirurgi ved fjerning av binyrer, lymfeknuter langs hovedpulsåren, svulster i endetarmen og i magesekken.

I fremtiden vil roboten i stadig større utstrekning også bli brukt til større operasjoner for endetarmskreft, noe som blir enklere med denne nye roboten, siden den har lengre armer enn den gamle.

Det vil også bli utprøvd robotkirurgi ved ortopediske inngrep, for eksempel hvor deler av bekkenet må tas bort.

Hvem har betalt for utstyret ?

Utstyret koster 25 millioner, ferdig installert og klart til bruk, og i den situasjon Oslo universitetssykehus befinner seg er det uaktuelt med en slik investering. Takket være private gaver gjennom Radiumhospitalets Legater har sykehuset like vel fått tilgang til det mest avanserte utstyret.

Stein Erik Hagens Allmennyttige Stiftelse og et anonymt ektepar bidro med 5 millioner hver. John Fredriksen bidro med 15 millioner kroner. Alle disse tre giverne har tidligere gitt betydelige beløp til virksomheter knyttet til Radiumhospitalet, og John Fredriksen var den største bidragsyteren til vår første operasjonsrobot i 2004.

De 25 millionene til 2012 modellen ble utrolig nok fremskaffet i løpet av et fåtalls januardager. Dette viser igjen at Radiumhospitalet er "en gave fra det norske folk - til det norske folk".

Ekstra gledelig er det at mennesker som har råd til å reise hvor som helst for å bli operert, med det beste utstyret som finnes på markedet, nå gjør det mulig for dem som ikke er så velbemidlet å få en like god behandling her i landet som noe annet sted i verden.

Jan Vincents Johannessen