Radiumhospitalet har status som såkalt Comprehensive Cancer Center, og kommer oppsiktsvekkende godt ut av internasjonale undersøkelser og sammenligninger.

(Tekst: Aashild Sørheim. Foto: Thea Tønnessen)

- Det utrolige er at Radiumhospitalet klarer å konkurrere internasjonalt, når institusjonene vi konkurrerer med, og mot, er mer enn ti ganger så store som oss, sier han.

Direktør Johannessen er opptatt av det han på uforfalsket  kristiansandsdialekt omtaler som "totalpakka" - diagnostikk, omsorg, forskning, pleie, behandling. - Der skal vi være i verdensklasse, sier han. Alle kan ikke være i spissen på alt, men vi skal være best på totalen. Og er vi ikke i spissen, har vi ingen eksistensberettigelse, fastslår han kategorisk.

Ildsjeler

- Radiumhospitalet er gaven til hele det norske folk - fra hele det norske folk, sier legatdirektøren. Legatene inngår i en lang tradisjon med å samle inn penger til kreftsenteret. Hele dets historie er et vitnesbyrd om giverglede og omsorg for dem som er rammet av kreft, gjennom gaver - til bygninger, til forskning, diagnostikk, behandling og medmenneskelighet.

Radiumhospitalet ville rett og slett ikke ha ligget i fremste linje internasjonalt uten støtten fra ildsjeler over hele landet, de som bidrar gjennom Radiumhospitalets Venner, Radiumhospitalets Legater og Montebello-Senteret, konstaterer han.

- Jeg håper at alle i Norge skal bli "Radiumhospitalets venner", og gjerne utlendinger også, sier Johannessen.

Siden 1913

Det begynte i 1913 med at 14 fremsynte menn sendte ut et opprop for å samle inn penger til å bygge Radiumhospitalet som et norsk, spesialisert kreftsenter. Det forsatte med Den store Radiumdagen 9. juni i 1931 og en storoffensiv til innkjøp av radium. I 1932 åpnet kong Haakon sykehusbygget, og Norge hadde fått et av verdens første spesialiserte kreftsykehus. 

Siden fulgte nye innsamlinger, til Radiumhospitalets trivselsanlegg med svømmebasseng og til det nasjonale Montebello-Senteret i Mesnali ved Lillehammer. Dette senteret ble opprettet for å hjelpe pasientene og deres familier med å mestre livet etter kreftdiagnosen, og for å studere langtidsvirkninger etter kreft og kreftbehandling.

Montebellosenteret
Montebello - For kreftpasienter og deres nærmeste (brosjyre for nedlasting)

Merkevare

Kreftsykdommer har alltid spredt frykt og vekker alltid engasjement. For kreft rammer ikke bare et organ, eller det familiemedlemmet som får sykdommen, men hele familien, direkte eller indirekte. Sannsynligvis vil én av to menn, og én av tre kvinner, som blir født i dag, utvikle en kreftsykdom i løpet av livet. I dag overlever to av tre sin kreftsykdom.

- Redaktør Trygve Hegnar kalte i Finansavisen Radiumhospitalet for "Norges beste merkevare" ut fra kjennskap og innhold, sier Jan Vincents Johannessen. Det ligger en forpliktelse i dette.

Radiumhospitalets Venner

Finansmannen Arthur Buchardt er blant dem som har engsjert seg sterkt for Radiumhospitalet, som styreformann i Radiumhospitalets Venner. Foreningen har markert seg med konserter i Oslo Spektrum og Nevlunghavn, med stjerner som Rod Stewart, Liv Ullmann, Arve Tellefsen og Di Derre. Radiumhospitalets Venner er en god støttespiller for Legatene.  Formålet er å skaffe midler til pasientrettede tiltak og bidra til å styrke Radiumhospitalet som ledende kreftsenter. 

Radiumhospitalets venners nettside

Todelt helsevesen

- Hvis vi ikke tar vare på institusjoner som Radiumhospitalet her i landet, vil vi utvikle et todelt helsevesen før vi aner det, sier Jan Vincents Johannessen. De med god råd vil søke hjelp i utlandet, mens de som ikke har råd til det, vil måtte ta til takke med det nest beste, eller det tredje beste tilbudet når de får kreft. Det må ikke skje, sier legatdirektøren.

Ut å lære

Eneste sjanse til å overleve i spissen er å reise og lære av kompetansesentre ute, mener han.

- Derfor har jeg alltid brukt mye tid på å bygge internasjonale nettverk. Legatenes penger er for mange grunn til å jobbe på Radiumhospitalet, det har like mye med holdning å gjøre som med kroner og øre. Men vi har strenge regler for tildeling av midler, sier han.

Legatene viktige

Det Legatene gjør er viktig. Pengene som bevilges har større styringseffekt enn pengesummen skulle tilsi. Men helseforetaket kan takke nei, understreker Johannessen,

- Det er avgjørende at folk er klar over at vi eksisterer, får øynene opp for at vi er på samme lag, og at pengene går direkte på målet. Giverne trenger å få visshet for at de gir til det de ønsker å gi til, og at gaven ikke havner i det store underskuddssluket i helseforetaket. Vi er organisert som en stiftelse, og det er stiftelsens ansvar å påse at gavemidlene ikke blir en sovepute for foretaket eller politikerne, understreker han.

Forskning og medmenneskelighet

Utenom det som gjelder forskning har Radiumhospitalets Legater et legat for velferdstiltak for pasienter. Det kan være å hjelpe noen som er i økonomisk krise.

- Vi betaler ikke gjelden, sier han, men gir et håndslag, betaler en reise for nære venner som får være sammen med pasienten den siste tiden. Gir pasienter med dårlig prognose mulighet til et avbrekk fra alt det vonde og reise på en ferie. Eller vi gir en ungdom et kamera så vedkommende kan ta bilder og dele opplevelser med sine nærmeste, eller gå på kino eller popkonsert eller spise pizza og drikke cola på by'n.

Bedre liv

Det kan også være å dekke en måned husleie for noen som er kommet i knipe, fordi de kanskje mistet bijobben de hadde før de ble syke. Ikke de tingene kanskje som gir lengre liv, men bedre liv, sier han. - Hvis vi ikke kan helbrede, kan vi kanskje hjelpe dem på andre måter, og disse kan kanskje trenge det vel så mye som de som får forlenget livet ved behandling.

Mer enn et sykehus

Et tredje legat gjelder generelle gaver til hospitalet. - Når noen kommer til meg og sier at "du vet best, bruk pengene der hvor de trengs mest", eller de skriver det samme i testamentet, da går pengene til dette legatet, forklarer han. Med slike midler har man kunnet skifte ut til penere møbler i et oppholdsrom, kjøpe flatskjermer og blue ray-spillere til sykeværelsene, lage "gourmetkjøkken", tilby å få låne bil med betalt bensin eller arrangere parykk- og sminkekurs.

For Jan Vincents Johannessen er dette like vitalt som når han snakker om talenter og translasjonsforskning. Mer enn et sykehus, er hans måte å oppsummere. Kreftbehandling basert på høy faglig kompetanse, kombinert med menneskelig forståelse og omsorg. Radiumhospitalets kjennemerke gjennom snart 80 år. 

Så har han da også skrevet bok om å leve, han som er omgitt av så mye død. Boken "Kunsten å leve", illustrert av Jacob Weidemann, er solgt i snart 200 000 eksemplarer og er den mestselgende ikke-skjønnlitterære bok i Norge.

Ingen røde tall

Når det gjelder forvaltning av kapitalen er legatene konservative og nøkterne, sier Jan Vincents Johannessen. - De fleste som gir penger, gambler hverken i Las Vegas eller på Børsen. Hvert år har vi hatt svarte tall i regnskapet, selv i kriseåret 2008, da alle andre gikk på trynet. Vi hadde overskudd.

- Vi tør ikke gamble med penger vi har fått av folk. Vi satser trygt og etisk forsvarlig og slik at siktemålet er aldri å ha røde tall.

Én prosent

- Én prosent av forvaltningskapitalen går til administrasjon. Når folk gir penger til Legatene i form av testamentariske gaver, innsamlinger i forbindelse med begravelse eller istedenfor julegaver til ansatte, da skal de vite hva pengene går til, at de går hit til kreftsenteret, og at de brukes til det de er tenkt til.

Flere ganger i uken blir han kontaktet av folk som vil gi penger og lurer på hvordan de skal sikre seg at pengene kommer mest mulig til nytte.
- Jeg prøver å ta meg av de som kommer så godt jeg kan, og også å hjelpe med praktiske spørsmål i forbindelse med overføring og formaliteter, sier Johannessen.

- Er det de små eller de store giverne dere er mest opptatt av å nå?

Store og små beløp

- Begge deler. Alle! Noen gir 100 kroner eller en tusenlapp. Noen kommer med et stort testamentarisk engangsbeløp. Med store penger, kan vi gjøre mer. Og hvis vi har mange små givere, er det flere som føler tilknytning til Radiumhospitalet. Derfor er dét også fint.

Låtskriver

Jan Vincents Johannessen liker friheten. Og bruker den. Liker ikke å være kjøpt og betalt av noen. Beveger seg like gjerne blant folk som steller med penger, som patologer og popstjerner. Fyller alene et helt Kulturdepartement med sine hobbyer. Separatutstilling i Buenos Aires, lage logoer, lyddusj til Gardermoen, smykker, glasskunst, fotografering. Så er han komponist og låtskriver, for norske og internasjonale stjerner som Carol Dennis og Espen Lind, Placido Domingo, Sissel Kyrkjebø, Wenche Myhre, Roy Rogers og utallige andre. For ham er det en form for avkobling i stedet for å løse kryssord. Stor motorsykkel har han også hatt.

Hjertebarn

- Noen blir provosert av at jeg gjør alt dette, men det bryr jeg meg ikke om, sier han. Jeg kunne forresten hatt mange ganger høyere lønn i en universitetsstilling i USA. Eller i det private næringsliv i Norge eller i utlandet. Men jeg vil heller være her. Er opptatt av Radiumhospitalet som Comprehensive Cancer Center, hele "pakka", gjentar han seg selv. Og Montebello-Senteret, et annet hjertebarn. Og Radiumhospitalets Legater, som gjør det mulig å være i spissen.

Knoppskyting

Direktør Jan Vincents Johannessen har aldri gjort noen hemmelighet av at han ikke liker firkantede byråkrater. Antagelig er det gjensidig. Eller kanskje har paragrafryttere blant helseadministratorer et hat-kjærlighet-forhold til ham.

Sånn som det muligens er med noen av forskerne som har dannet firmaer på sine forskningsresultater. En stor del av de nye farmasøytiske bedriftene i Oslo-området er sprunget ut av miljøet rundt Radiumhospitalet, sier han. Det er han stolt av, og har heiet helt fra den gangen ingen i Norge trodde man kunne tjene penger på å forske. Men det må være rene linjer, minner han om. Alt må være ryddig. I dag hører et 40-talls slike firmaer under paraplyen Oslo Cancer Cluster som han så absolutt deler visjonene til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skam

Han har mye på hjertet om det skrikende behovet for et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

- Det er en nasjonal skam at sykehusbyggene, som med unntak av strålebygget og forskningsinstituttet, er 30 til 80 år gamle og ser ut som rønner. Neste år, i 2012, kommer representanter fra mer enn 20 av verdens fremste kreftsykehus til Radiumhospitalet. De kommer til å få sjokk over at et av verdens rikeste land lar den viktigste kreftinstitusjonen i Norge forfalle slik, sier Jan Vincents Johannesen.

Gammeldags

Han har et gammeldags syn på ledelse, sier han om seg selv.

- Jeg tror ikke på læren fra 1980-tallet om at en Leder er en Leder er en Leder, sier han. Selv markerte legeprofessoren seg som ny administrerende direktør på Radiumhospitalet i 1983 med f.eks. å reise til Sverige for å se en lege i aksjon blant pasientene før han ansatte ham. Det vakte oppsikt, man skulle jo følge ansiennitets- og merittlisten når overlegestillinger skulle besettes, "telle hvor mange mus folk hadde slaktet og hvor mange år de var", som han sier med sin lett uvørne stil. Det hører med at denne overlegen er der fortsatt og er blitt en av de fremste i verden på sitt område.

Og skulle noen være i tvil om at Radiumhospitalets sjef gjennom en mannsalder ikke bare er forskningspolitisk uredd, men også fargerik og flittig, anbefales en titt på hans hjemmeside vincentsj.com.