(Tekst: Aashild Sørheim)

- Med utgangspunkt i det vi vet om brystkreft, melder det seg nye spørsmål vi må ha svar på for å komme videre til bedre behandling, sier dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale,forskningssjef ved Avdeling for Genetikk ved Radiumhospitalets forskningsinstitutt.

Nå vet vi brystkreft har én arvelig og én miljø-komponenet. Hos noen er den arvelige komponenten dominerende, som ved arvelig brystkreft, og hos andre, ofte de eldre, er miljøkomponenten den viktigste. Vi vet at kreftutviklingen har mange faser og ofte foregår langsomt, konstaterer hun, og legger til at midlene fra Radiumhospitalets Legater har bidratt til denne kunnskapen. - Pengene har muliggjort lengre forskningsopphold i utlandet og gjort at vi kunne anskaffe det mest moderne utstyret som er tilgjengelig, sier Børresen-Dale.

De nye spørsmålene forskerne stiller seg på bakgrunn av dette, samler hun i tre hovedpunkter:

• Kan en spesiell type analyse av alle genene samtidig (såkalte genom-vide analyser) hjelpe oss til å finne fram til de pasientene som kan helbredes av kirurgi alene, og til de som har spredning som vi ikke kan se, og som bør få tilllegsbehandling?
• Kan vi påvise tidlige genetiske forandringer og forutse på hvilken måte de endrer genenes funksjon? Kan det gi oss mulighet for å utvikle nye medikamenter?
• Finnes det personer som er spesielt utsatt for kreft etter en miljøpåvirkning, og kan vi i så fall identifisere de genene det dreier seg om? Og: Kan vi beskytte disse individene?

Dette er den den veien all utvikling i kreftterapi nå går. Det dreier seg om å kunne nok om gener og molekyler til å klare å designe substanser som blokkerer for de prosessene som kreftcellene benytter seg av i sin ukontrollerte vekst.

Les hele intervjuet med Anne-Lise Børresen-Dale