(Tekst: Aashild Sørheim)

Nivåene eller "målestasjonene" i en celle som brukes bl.a. ved kreftforskning, kan undersøkes ved mikromatriseteknikk. Nedenfor er forklaringer på de ulike nivåene:

Kromosom

All celler bortsett fra kjønnscellene har 46 kromosomer som "huser" alt vår DNA. Vi har 22 par som er like, men ikke idenstiske, ett komosom i hvert par er fra far og det andre fra mor, og i tilegg har vi kjønnskromosomene X og Y.

Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X- og ett Y-kromosom.

Genom

Genom er et individs eller en enkelt celles totale DNA-innhold. Det omfatter DNA i cellekjernen pluss den lille mengden DNA som er lokalisert til mitokondriene. Genom brukes ofte for å betegne «summen av genene» i en enkelt celle hos et individ. Begrepet brukes også i betydningen av en arts DNA, som f.eks. «det humane genom».

Transkriptom

Transkriptom er en celles - eller et vevs eller et individs - samlede mengde RNA-molekyler.

Vi har mange typer  RNA-molekyler, og det er bare mRNA-molekylene som kommer fra det vi kaller kodende gener, og som gir opphav til proteiner. De utgjør bare noen prosent av det totale RNA i en celle, så det aller meste av RNA i en celle er ikke-kodende, men har vist seg å være svært viktig i reguleringen i alle prosseer som bestemmer aktiviteten fra DNA til RNA til protein  

En av de viktigste faktorer som gjør ulike celletyper forskjellige fra hverandre, er hvilket utvalg av arvestoffets gener som leses av til ulike klasser av mRNA-molekyler. Forskjellen i ulike cellers funksjon bestemmes ikke bare av hvilke gener som leses av, men også av hvor mange mRNA-kopier som lages for de ulike genene, og hvordan mRNA-molekylene er spleiset.

Proteom

Proteom, er en celles - eller et individs - samlede antall uttrykte proteiner.

Begrepet proteom utgjør bare et utvalg av genene i genomet, fordi ikke alle gener i en bestemt celletype er uttrykt samtidig.

Det som gjør celler forskjellige er langt på vei hvilket utvalg av gener de benytter seg av, og hvordan de tilhørende proteinene reguleres og fungerer innbyrdes i cellen. Selv om vi har bare ca 22.000 gener har vi antagelig noen millioner forskjellige proteiner. Det skyldes at det kan komme flere proteiner ut fra ett gen, og at proteinet som kommer fra ett gen, kan modifiseres etterpå og addere til seg molekyler som sukker og fett og få helt andre egenskaper.

Metabolom

Metabolom, samling av metabolitter i en celle eller organisme.

Les mer om nivåene her

Kilde: Professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale,forskningssjef Avdeling for Genetikkved Radiumhospitalets forskningsinstitutt