(Tekst: Aashild Sørheim)

I samarbeid med Stanford University i California var professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet tidlig ute med å utvikle og ta i bruk teknologi for å studere kreftsvulster på såkalt mRNA-nivå. Dermed har hennes forskningsgruppe vært med å  å finne fram til at svulster som i utgangspunktet ser like ut i mikroskopet, kan deles inn i fem hovedtyper.

- Bidrag fra Radiumhospitalets Legater var helt avgjørende for at dette samarbeidet ble så fruktbart, sier Børresen-Dale.-Det gjorde det mulig med hyppige forskningsopphold i USA gjennom mange år, og var en hjelp til å anskaffe det nyeste utstyret hos oss, sier hun.

Det som skiller de ulike typene fra hverandre er blant annet hvilke celler som er skadet og hvordan, på hvilket tidspunkt i kvinnens liv de ble skadet, og om det er en medfødt, arvelig skade involvert.

I 2000 presenterte det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet "Nature" Børresen-Dale og hennnes medarbeideres oppsiktsvekkende resultater om at det var fem hovedgrupper av brystkreft.

Les artikkelen her

Tidspunktet

- Brystene gjennomgår en enorm utvikling i en kvinnes liv, det er det eneste organet utenom hjernen som ikke er fullt utviklet ved fødselen. Så på hvilket tidspunkt i livet skadene på arvestoffet skjer, gjør stor forskjell for hva slags type svulst det blir, sier Anne-Lise Børresen-Dale.

Noen av kategoriene innenfor brystkreft er i følge Børresen-Dale så forskjellige at det er snakk om helt forskjellige sykdommer.

- De har oppstått forskjellig, rammet forskjellige celletyper i brystet, det er forskjellig risiko for å få dem, og de bør helt klart behandles forskjellig, sier hun.

Vil skape oversikt

Børresen-Dales forskningsgruppe analyserer kreftsvulster på DNA-, RNA- og proteinnivå, og kartlegger også undertyper av de fem hovedtypene brystkreft. På DNA-nivå kan de kartlegge typen skade gjennom genenes arkitektur. På RNA-nivå ser de hva cellene faktisk gjør, mens på proteinnivå ser de effektene av dette.

- Vi skal analysere svulster på disse ulike nivåene i de store pasientmaterialene som vi allerede har, og i de nye som vi samler inn. Utstyr bevilget fra Radiumhospitaets Legater gjør oss i satnd til detteI tillegg til DNA-, RNA- og proteinnivå skal vi også se på mellomtrinnene - dvs. hva som regulerer DNA til RNA, og hva som regulerer RNA til protein. Så skal vi prøve å sette dette sammen på en systembiologisk måte, og finne ut hva dette betyr for pasienten, forklarer hun. 

Les mer om nivåene hvor genforandringer måles(link til artikkelen "5 målestasjoner for genforandringer")

Nye medikamenter

Resultatet blir behandling som er skreddersydd for den enkelte pasient. Medisinen Herceptin er et eksempel på at man nå har tatt i bruk resultater av de funn som er gjort. Dette medikamentet er laget på grunnlag av informasjon om at et spesielt gen i ca 20-30 prosent av brystkreftsvulstene har kopiert seg opp og forandret DNA-strukturen i kreftcellene..

-  Slik målrettet behandling til bestemte grupper pasienter kan bety bedre overlevelse for disse, og mer skånsom behandling med mindre bivirkninger for andre, og pasientene vil forhåpentligvis også bli fortere friske. Vi regner med at også enkelte andre svulsttyper vil kunne få samme type behandling, sier Anne-Lise Børresen-Dale.

Les hele intervjuet med Anne-Lise Børresen-Dale