(Tekst: Aashild Sørheim)

Forskningen de seneste år har vist at hver kreftsvulst er forskjellig, men at det er større likheter mellom svulster av samme type, og at vi klart kan skille mellom svulster fra lunge, tarm og bryst, og forskjellige typer blodkreft. Vi kan også skille mellom undergrupper av disse, forklarer professor dr. philos. Anne-Lise Børresen-Dale ved Radiumhospitalet.

Det at hver svulst har sitt eget "portrett" gjør at vi kan fastslå opprinnelsen til en svulst selv om den er kommet på avveie. For eksempel kan vi skille mellom en svulst som er oppstått i lungen, og en som har spredt seg dit fra for eksempel brystet. Dette er viktig kunnskap fordi behandlingen er forskjellig.

- Når vi nå deler brystkreft i fem undergrupper, kan portrettene på en måte representere bestemte epoker eller perioder. Ser vi på genene som styrer og utformer de enkelte portrettene, ser vi at de er uttrykk for hvor disse cellene kommer fra og hvilke prosesser som er skrudd på, som ikke skulle vært skrudd på - og hvilke prosesser om er skrudd av, som ikke skulle være skrudd av. Vi leter altså etter det som har forstyrret brems og gasspedal, sier hun. Les mer(link til artikkel: "Brems og gass")

Noen av disse undergruppene har en veldig god prognose, mens andre har en dårlig prognose. Dette betyr at hvis vi kan finne fram til de genene som er skrudd av og på i den enkelte svulst, og hvilke prosesser de styrer, kan vi innrette behandlingen slik at de prosesser som ikke skulle være skrudd på, skrus av, og de prosessene som er blitt skrudd av, skrus på igjen. Børresen-Dale sier at midler fra Radiumhospitalets Legater har vært avgjørende for å sette hennes forskergruppe i stand til å delta i fremste rekke på dette området. - Det å få ekstra penger å rutte med er med og gir oss forskningsfrihet. Vi kan snu oss raskt rundt, og forfølge nye, spennende funn istedenfor å vente på neste søknadsfrist, påpeker hun.

Utfordringen i dag er å «lese» disse portrettene og forstå sammenhengen mellom de enkelte prosesser som styrer dem - og hvilke biologiske systemer de fungerer i. Siden vi undersøker alle de ca 22 000 genene i kroppen samtidig og på flere nivåer, står vi overfor litt av en statistisk utfordring, konstaterer hun.

Les hele intervjuet med Anne-Lise Børresen-Dale